Vinterturen 9 februar-11 februar 2007   

I tradisjon tro, ble det også i år gjennomført en skitur i regi av Ørretgruppa, og etter en litt for lang kø hjem fra Drammen der jeg nå jobber, var jeg ikke på setra føre klokka var ca 20 på kvelden. Stort sett alle var kommet som skulle komme og kvelden gikk derfor fort, som det pleier å gjøre i godt lag.

Om jeg hopper over nattens hendelse, så var neste dag dekket og ferden gikk ned i langevenn der vi fant en fin plass som skulle dekke skihopping, grilling og litt andre knall og fall.
Jon Are og Ole Hjalmar virket som de hadde masse energi. det tok selvsagt tid for Ole å finne ut at han også skulle hogge litt for at vi skulle få fyret litt. Rart hvor tregt noen har for å finne sin plass i samfunnet....

Ole vet å passe på sin plass og ikke før var han ferdig med hogsten, satt han på plassen sin og koste seg med iskald ØL.

Osmund og Jon Are fikset bålet og snart var det klart for litt pølsegrilling. Rart hvilken plass pølser har fått i det norske samfunn, for enten man er på fisketur, skitur eller andre turer skal pølsepakken være med. Sunt er det jo også, eller?
Kaffesjefen Ole Petter hadde årets jobb, bokstavelig, med å holde kobberkjelen varm. En nypolert og vakker bålkjele skulle nok et år få varmet noen skrantne skjeler.

Når det gjaldt årets skitur, var det for uten hoppingen, Osmund som imponerte. Osmund som har gått Birkebeineren, Vasaloppet og sikkert 100 andre skirenn, stilte i år opp med 2 stk høyrestøvler. Bråkjekk som han ofte er, var heller ikke dette noe problem. Ikke for Osmund, nei han gikk jo fra alle sammen og det med 1 ski og en støvel. Kom dette som et sjokk? Nei!

Ole Hjalmar derimot, ser ut til å ha skjulte talenter! At landslaget i idrett ikke åpner øya og tar en nærmere titt på denne gutten, skjønner ikke jeg (ikke Osmund heller). Sprek, sterk og utholden av de få! Her drar han likeså godt til med et skikkelig hopp. Hva og hvordan man lander har ikke store betydningen, bare vi andre har det moro. Ja, når en bamse på 90 kg entrer bakken/isen og banker baken gjennom det første laget med is og bråstopper der, blir det latter og action for alle andre :)
Ryggoperert eller ei, dette er moro. Espen er heller ikke feig når alt kommer til alt. Espen og Ole Hjalmar var de 2 som etter min mening gjorde hoppuken på Vindfjell til et minne med lange og høye hopp.

Selv forsøkte jeg meg, men heller ikke jeg kom unna dette året uten at tingene bråstoppet, både her og der.....

 
Da mørket senket seg var det opprydding etter en knallfin dag i skyggesiden der solen aldri hadde noen planer om å vise seg. Som en vane, måtte det i år også røyklegges litt. Lurer på hva trytene gjør med restene av granbaret som synker til bunns? <<Dont drink the water, cause fish fuck´s in it>>
Etter ennå en artig natt der latteren og artighetene ble fordelt, var det sikkert både den ene og andre som hadde godt av litt skikkelig hvile i en god seng og med litt lunk i ovnen etter en tøff og hard dag i forveien.......
.......mens undertegnede lå trangt og kaldt i jomfruburet. Ikke store plassen, men også dette går når man er totalt utslitt....
En god tur for å få luftet av seg de verste hendelsene måtte til. Masse snø i terrenget, men bekken hadde overtatt terrenget og skremt bort isen. Når man tråkket rundt i naturen denne søndagen, merket jeg hvordan savnet etter sommeren kom smygende og tankene fra siste sommerens fiske minnet meg om hvor heldig jeg er og har vært!
 

Vel, nok en turrapport er skrevet ned, og jeg kan vel bare glede meg til neste, for den kommer den om ikke så lenge, tro meg!