Blefjell

29.juni - 2.juli 2006   

Så var det tilbake igjen. Bare en uke siden sist og forventningene var større til denne helgen ettersom vi skulle på tur 7mann. Jeg reiste opp alene og kom før Osmund og Tom Werner med noen timer.

 Vi skulle til de sinnsyke vannene Sierikkevann, Badenaken vann og Torsvann.

Første dagen fisket vi litt rundt om kring. Vi orienterte oss og visste Tom vannene vi hadde opplevd å få feite fisker i tidligere. Utvalget av fluer er ikke det enkleste. Det enkleste er ofte godt nok synes jeg og holder meg til Streaking Caddies og maur. Osmund forsøker iherdig å fortelle Tom at det er kun 1 flue på Blefjell som gjelder og det er STREAKING CADDIES.
Ikke de største fiskene denne første dagen og kvelden. Vi satte i gang å bære litt fisk opp til et av de vannene man ikke fisker i. Ikke mye skal til for at en ørret dør, så det gjelder å være varsom og rask.
Neste dag og vi skulle få kjenne insektene skikkelig! Vi fisket i mange timer og rundt 12-13-00 tiden dukket det opp enorme mengder med "flekkeflue", litt usikker på navnet, men de biter noe så vannvittig at det er en stressfaktor høyt oppe. Jeg orket rett og slett ikke mer fiske, så jeg tuslet opp til teltet og la meg inn i et enormt varmt telt. Svetten rant med det var vertfall bedre enn å bli spist opp. Et par timer senere kommer selvsagt Osmund opp og han hadde ikke latt disse fluene skremme han, og ja han hadde fått fisk.....typisk!!!! 40cm og flott kondisjon.
Dagen etter skulle de andre gutta komme opp. Brødrene Espen og Ole Petter var først ute. P.g.a. Osmund hadde de tråkket rett forbi camp´n og  fikk litt ekstra trim. fort gjort å tråkke forbi når det ikke er lett å skille vannene fra hverandre på karter. De kom omsider, og de var en god følelse å se flere folk og gode venner komme.
Kort tid etter kom Jon Are og Leif-Erik med sin hund David opp. Endelig var vi en komplett gjengsom skulle kose seg på Blefjell.
Flekkfluen ja.... De var der og de var der i tusentalls. En tøff liten sak på størrelse med en spyflue, men bare veldig mye mer ute etter å bite. De var rett og slett en pest og plage når de holdt på. Senere på kvelden ble de avløst av knott som heller ikke var i særlig få antallet...
Etter litt fiske ble det tid for å slappe av litt. Da jeg skulle ta på meg fluevesten igjen, dukket denne opp. Jeg visste ikke hva det var og for meg så denne levende ut. Jeg var raskt fremme med macro-objektivet for å ta noen bilder og etterpå skulle jeg dytte til den så jeg kunne ta på meg vesten. Den var slett ikke levende, men død. Det var jo et skall til ei libelle. Tøff sto den nå der i vertfall.

Nede ved et av vannene var det tydelige merker at folk hadde slått leir før. Lav kvelds sol og en kaffekopp som smakte i påvente om litt mer fisk eller i påvente om å bli spist opp av knott....
Det stilnet og fisken begynte å vake mye. Ole Petter ga seg og tuslet teltplassen mens Espen og jeg ble igjen. Det tok ikke lang tid føre Espen fikk sin fisk på Ble. Stor og  fin fisk med en flott k-faktor.

En og annen skrøne kom frem denne aftenen om hvor godt fiske hadde vært. Selv begynte jeg å bli småsur for ikke å ha fått en skikkelig matfisk. Dessuten hadde jeg også tatt med meg for lite mat. 2 dager uten middag.  

Dag nr. 3 og jeg var blitt desperat etter matfisk! Jeg hadde fått i meg en god frokost av egg&bacon, men det var ørret som høyest på listen over måltider.

Det var det også for Jon Are, som hadde funnet sin egen halvøy. Her satt denne iherdige gutten noen minutter, timer og et par dager. Det vaket faktisk storfisk utenfor så jeg forstår han godt.
Det tok bare ett kast så hadde jeg fått min første "greie" matfisk. Fisk på 36cm skulle gi meg inspirasjonen til å fiske mer. Det vaket flere fine fisker rett ved der jeg sto, og plask der var nr2 på land. Dette bare 30 minutter etter frokost. Kunne ikke dette vært kvelden føre isteden?
Bilder ble tatt av de 2 første og det var jo ikke lett å gi seg når det var vakende fisk som ville ha fluen min. Fisk nr 3 var på land og jeg hadde vertfall sørget for middag denne dagen,og det var på tide.

 
Kjøkken anordningen er morsom å se på. Kokekar og stekepanner flyter over alt, men det er jo dette som er livet og ikke ha "regler" for hvor alt skal stå.
Flekkflue...igjen. Både Leif-Erik og Jon Are hadde glemt å stenge igjen ytterteltet noe som fort kan resultere i selvmord. Teltet til Leif-Erik var invadert av  flekkfluene som fant det fornuftig å være der det ikke var vind. "Ikke så farlig" sa Leif-Erik ettersom de ville dø av varmen om noen timer. Men tenk å legge seg i soveposen og våkne opp dagen etter i hjelspist av insekter...
En ensom sommerflue, noe jeg kalte for humle kom også på besøk til oss. Full fart inn i teltet for å finne frem et annet objektiv, slik at jeg kunne vise dere denne vakre skapningen.

Denne nest siste dagen skulle være Leif-Erik sin. I vannet vi har døpt for "Sierikke vannet", skulle Leif-Erik få sine fisker. Vi var veldig usikre om vannet ville gi oss slik fisk vi tidligere hadde fått, men det overbeviste denne gutten oss om. Kanskje det er tomt nå, men hvem vet.....noen fisker ble vertfall satt ut i vannet av oss, slik at vi kanskje kan oppleve noe lignende senere i livet.
På dass må alle, men hva gjør man om man BARE MÅ??? Flekkfluen som jeg velger å kalle den, er kjapt frempå, så det gjelder å shite fort og være presis i sin opptreden. Tom ville demonstrere dette for oss, og et sted hvor det lufter litt ekstra skulle være å foretrekke....*ler*
Siste kvelden sammen på denne turen. Vi hadde noen fine kvelder med masse prat og kos. Spekepølser, litt vin og en klunk brunt. Stort sett det som hører til en slik sosial gutte tur. Det er mye jeg ville byttet fra meg for å dra på slike turer med venner
Siste dagen ble det rolig. Solen og dens varme hadde tatt oss i flere dager nå og det var litt slitsomt å tråkke i terrenget. Denne siste dagen fikk jeg bare en ørret på 34 cm. Jeg startet turen med å sette tilbake fisk på 30-35 cm, men avsluttet med denne.

Pene fisker tross alt og en fin kondisjon som får meg til å reise tilbake til Blefjell.