De sister dager i September 2010....
  Dagene mine er ikke de samme som det var, men det er sikkert fordi jeg ikke er frisk nok til å gjøre hva jeg ønsker fullt ut!

Forandring fryder, heter det! Å kunne komme seg ditt jeg finner sjeleroen best, gjør meg glad, særlig når været også er bra de dagene man klarer å prioritere tur.

Svartvannsetra er et godt holdepunkt i livet, å kunne være her en natt eller to, er noe som alle burde prøve. Her er det ikke strøm, innlagt vann, stress eller trafikk....

  Med høytrykk og klar himmel følger det også med kaldere dager.Temperaturen i vannene hadde falt til 9°C ved 1 meter dybde. På kvelden var det blitt kuldegrader, -4°C, så Jøtulovnen inne på Svartvannsetra kom godt med. Teksten på ovnen forteller også hvor viktig det var før å holde ilden i live over natten. Kanskje ikke like ille idag, nå som vi har gode soveposer og fyrstikker, men man kan jo forestille seg hvor viktig det var før...

Noen ganger lurer jeg på hvor mange ganger jeg kan lese teksten, se på tømmerveggene å drømme meg bort....
  Luna....månen er jordens eneste satelitt! Selv om det er ca.384 403 kilometer til månen, virker det ofte som den kommer så mye nærmere, hvilket den også gjør. Forskjellen er bare at når man er alene i naturen uten støy og andre ting som forstyrrer, så blir alt mektigere, også månen. Dette er bilder slik jeg opplever frihet og ro, noe som gir meg ufattelig glede og opplevelse! Jeg blir så glad av slike funn...
  Langevann har i alle år hatt mange spennende plasser å overnatte på! En av plassene var Steinar-odden som ble oppkalt etter Steinar Nilsen. Etter uttbyggingene av hyttefeltene Treschow, som forøvrig betyr Treskomaker, er Steinar-odden ikke det samme det engang var! Idyllen med å ha naturen rundt seg er vekk! Nå stirrer de rike hytte-eierene på deg, så om du skulle finne på å være så tøff å slå opp telt, bade naken eller spise mat der, så er man på utstilling der man engang var i ett med naturen. Kanskje tråkker jeg litt på føttene til noen, men det er slik det er å bli frarøvet naturperler....
  9 grader i vannene lager ikke mye "action" på vannskorpen! De få vakene som viste seg var sippe-vak etter mygg og andre insekter som ga opp i denne høstkulden. Ikke engang maur´n min ville ligge skikkelig på vannfilmen da jeg skulle knipse noen bilder av den.
  Blandet drops av gjeldfisk og gytefisk var innholdet disse timene, og de fleste fiskene fikk en ny mulighet til å leve lengre.

  Tore dukket også opp og var i godt mot da han iherdig fisket seg langs land nedover Langevann etter noen flotte, men forsiktige vak. For meg er synet av en fluefisker vakkert. Ikke sånn pinnup-vakkert, men vakkert-vakkert! Ofte lurer jeg på hvorfor man ikke blir slukfisker eller som andre kaller det, blydenger? Det å presentere ett immitert insekt på vannet for en ørret er en kunst! Ikke skal fisken skremmes med et fluesnøre, som faller som en haug i en bundt, nei fluesnøret skal pressenteres slik at fluen legger seg korrekt og fisken fristes av en spiss tørrfluekrok, som da presser seg gjennom kjeven og vipps så har man fast fisk! Enkelt? Jupp....
  "Flatbånningene" ved Svartvann er et syn! De hører liksom hjemme der oppe. En trebåt har ro og lar seg kontrollere i vinden. Lite bråk og mye sjarme er det som gir roen over trebåtene.
 

De siste dagene i september 2010 vil også bli husket som noe fint. 2 netter alene på setra der ingen spør eller krever og hvor jeg kan gjøre mine ting i mitt eget tempo er alt historie. Jeg kan jo kalle dette for rehabilitering av både nakke og sjel, for dét er det faktisk. Noen kaller det balsam og jeg kaller det Plassen min...