Vindfjell 30 september - 1 oktober 2006

30. september til 1. oktober 2006

	Etter mange varme dager og turer andre steder, var Anne og jeg klare for en tur opp til kjære Vindfjell. Det hadde regnet kraftig denne ettermiddagen. Torden og vind gjorde det nesten umulig med tanke på kveldsfiske. Etter vært ga regnet seg og vi kunne øse båtene. Tore var også oppe denne helgen og ville forsyne seg av ørreten!
Siden det nå var siste dagen i september og høst, var det lite insekter å se på vannskorpen. Derfor heller få vak, men de vakene som var, så det ut til at det var pen ørret som lagde.
	Neste morgen var solen oppe og en skyfri himmel lokket meg ut tidlig. Etter en herlig frokost bestemte Anne og jeg at vi skulle tilbringe dagen ute på vannet og forsøke å få noen Heiko-steikere. Det er ganske rart hvilken ro man får i kroppen av en slik gammel tømmer hytte. Ikke stress og ingen som maser på hverandre, foruten om at man gjerne skulle vært ute på vannet nå!
Været var bra og solen skinte i vannspeilet. Bjørka hadde fått høstfargen allerede. Vakkert og idyllisk.
	Noen timer senere etter x-antall kast med fluestangen var det tid for en liten pause. En libelle kom flygende og satte seg ned ved siden av meg. Etter noe få sekunder var den større 80-200 linsen skiftet ut med macro-objektivet og libellen var i fokus. Vakre små skapninger synes jeg! 26 bilder av samme insekt, og ja slik må til for å få akkurat "den" rette :)
Rett etter dukket Ole Petter med familien opp. Emma hadde fått på seg gummistøvlene sine med en liten marihøne på, og var klar for litt pølse-kjeks-brus kos mens pappa Ole Petter skulle forsøke seg på litt ørretfiske.
	....og ørretfiske forsøkte han seg på, på lik linje som flere av oss andre denne helgen på Vindfjell. Det var ca. 14 grader i vannene ennå. Noe høyt synes jeg til å nå være 1. oktober, og kanskje det var årsaken til at fisken og myggen ikke var tilstede.
Sol, kjeks, brus og kos! Ikke så mye annet man trenger når guttene er borte.
	Etter Ole Petter med familie reiste, rodde Anne og jeg videre. På "Steinar-odden" møtte vi Ole Hjalmar og hans familie. De hadde tatt turen ut for å grille og nyte det fine høst været.
Bendik som er Ole og Føbes nevø var også med på tur. Sammen med de andre barna var kopper fulle av blåbær ganske stas. En stolt liten krabat som virkelig koste seg i solen. Man skal jo tidlig krøkes!
	1. oktober! Over oss fløy det en stor flokk med gjess. Dette må vel være det klareste signalet om at vinteren er på vei og høsten er et faktum. Med tanke på hvor lang vinteren er, så føler jeg vel at jeg gleder meg litt til isdekket vann og hvite omgivelser. Vinteren er ofte lang, men den har sin sjarm også!
Etter en lang og fin dag ute på vannet var vi forsynte. Ørretene hadde også denne gangen klart seg uten å bli fristet for fluene. En fin og avslappende helg lå bak oss, men er vel ikke så lenge til jeg vil opp igjen tipper jeg......