Plassen hvor man kan rømme til....

Svartvannsetra 28.08.2010

  Å være sykemeldt er ingen spøk og heller vil jeg ikke bli hjemmeværende husfar heller! Nå har jeg tuslet rundt i 3 uker etter operasjon for nakkeprolaps og det er begrenset hva man klarer å engasjere seg i, så jeg dro med Bjørn-Martin opp til Vindfjell for å forandre hverdagen litt.
  Å "være" i naturen og da spesielt på Vindfjell er noe som har gitt meg fred-og-ro tidligere, men også junior klarte å finne roen på Vindfjell.

<<Har du med fiskestangen?>>...var det en som skrev til meg på en melding. Det er nok den første gang jeg har reist opp og ikke tatt med stangen, for det er ikke et tema på en god stund! Men å gå i skogen er bra....så vi gikk litt rundt og nøyt stillheten jeg og BM.

  Det ér fantastiskt når været er som det var! Stille før stormen, heter dét og fint er jo det når Nikon er med.....
  Sandefjord Jeger-og Fisk startet kultivering av vannene og bekkene i 1954.

Historien om Svartvanns Setra

 

Etter mange mange år har dette blitt en historie og det bærer det nå preg av...Alt som er igjen av det Ørretgruppa engang lagde er demningen og kalktønnene, resten er vekk og grodd igjen....

 

Svartvanns setra bader seg i augustsol...

Nok en fantastisk tur på Vindfjell selv om fluestangen ble igjen hjemme. Besøk av Ole & Føbe gjorde også til at kvelden ble artig med gode gamle skrøner om alt og alle......Tror nok ikke dette var siste tur hit i år, men at høsten kan friste med flere turer i skog og mark  :)