|
 |
Jeg har i mange år hatt et ønske om å
oppleve Vindfjell på 17.mai, og i år fikk jeg den oppfyllelsen.
Litt rar følelse egentlig ettersom dette jo er en dag jeg alltid
har vært sammen med folk i byen.
Vel, etter tog, mat og drikke i
byen, raste vi opp til Vindfjell og Svartvanns setra. Svein
hadde også i år tatt turen op denne 17-18 mai....i
tradisjon tro, så det ble jo ganske koselig denne kvelden. |
|
Fredag 18.mai
startet tidlig, som vanelig. Jeg har jo hatt flaks andre
morgener, så denne tanken gir jeg ikke slipp på sånn uten
videre. Kanskje litt tidlig på året, men man må jo være
optimist, så ut på vannet 8.00 :) |
 |
 |
Ikke mye å skryte av denne "dagen
derpå" Kaldt, regn og minimalt med insekter. Noen mygg tok
kjangsen å klekket, så jeg gjorde også mitt for at fisken skulle
velge mine myggklekkere fremfor de "ekte". En og annen
ørret gikk fem på, men disse var små og fikk leve litt lengre.
Særlig mer er det ikke å fortelle om denne dagen, vel..... |
|
....av alle ting kom Leif Erik og
sønn opp og skulle overnatte i telt ute på tunet. For meg virker
det som denne lille krabaten av en fiskersønn, skal tidlig
krøkes, som det heter. I tungt regnvær ble teltet satt opp og
minstemann dratt med opp for å innta kvelden. Tøft, men helt
sikkert veldig bra for barn dette friluftslivet! |
 |
|
 |
Neste morgen var
det meldt litt lettere vær! Vet ikke hvor mange bilder jeg har
av denne Svartvanns seteren, men jeg blir like ofte fasinert og
aldri lei denne lille sorte huset som så mange av oss fiskere
oppe på Vindfjell elsker. |
|
|
 |
|
 |
|
Etter nattens regnvær var det dekket
for insektene og disse herlige slimete snilene. Fiske var
håpløst ettersom det tross alt heter VINDFJELL og hva er mer
naturlig enn at dagen blåses bort av vind. Som sagt tidligere er
jo derfor et fotoapparat for meg redningen. Er mye rart å se
bare man tar seg tid til å se seg rundt.
Neste gang jeg reiser opp, skal jeg
snakke med Siri Kaldvik for å få med et sinnsykt bra vær....og
da... :o) |
 |
|
 |