Gutteturen sammen med bestafar....

Vindfjell 17-20 september 2010

  I mange år har jeg forsøkt å få med meg selveste Heincken, altså min far. Jeg har selv tilbragt mange år her oppe og endelig skulle jeg la fatter oppleve hvordan seterlivet er idag, dog uten dyr. Guttetur sammen med pappa, Bjørn-Martin, Ruben og min nevø Noah.

Været var også med på vår side denne helgen! Solen strålte godt selv høsten hadde tatt tak i naturen. Noah som er 8 år, hadde store forventninger til turen og hadde vanskelig for å sove kvelden i forveien. Han hadde planen klar for hvordan vi skulle få masse ørret!

  Alle guttene var veldig spente med hver sin stang, dupp og mark! Varmt undertøy var et must da kjølig luft ga en påminnelse om hva som er i vente..... 
  .....etter noen timers fiske uten så mye som et napp var det tid for en tur opp i bekken med lommelykt for å se om det var gått noe fisk på bekken for å gyte. Dette var noe hverken elstemann eller yngstemann hadde opplevd før! Noen ørret hadde alt vandret opp i Bråtabekken, men ikke særlig mange. Dette skyldes sikkert litt for lite nedbør da det ikke var mye vann i bekken denne helgen.  
  Etter en god start på morgenen med egge&bacon, var det tid for å prøve fiskelykken igjen. Noah var bestemt på å prøve lykken med en stingsild som var hans favoritt. Det vaket bra til tider og dette var grunnet mygg. Det eneste som ga resultat var rester av pølsebrød til noen ender som ikke var redd mennesker.

 

 

Bålkos med grillpølser gjorde dette til en fin avrunding på dagen og selveste Herbert var begeistret for hvor enkelt og fint man kan ha det uten strøm og innlagt vann. Fatter var klar på én ting, og det var at han ville opp flere ganger!

 

Mandagen var anneledes! +4°C og overskyet gjorde ting surere. Ikke så mye som en mygg å se og lite med vak! Men roen og naturen vil jo alltid være den samme her oppe! Høsten har virkelig satt sine spor på lautrærna. Gule, røde og noe grønnt, gjør naturen til rene orkesteret! 

 

 

Guttene har kost seg, pappa har storkost seg og jeg som vanlig har også kost meg. Ikke minst kommet ut atter en gang i naturen....