13. oktober til 15. oktober 2006   

Årets siste brunørret.

Kanskje, for nå var det virkelig ikke mye liv på Vindfjell. Men allikevel ble det 3 vakre ørreter denne fredag den 13. oktober. Noen sier fredag 13. er en ulykkesdag, men dette gjaldt ikke for meg!

Bildet er tatt med mobiltelefonen, og ble beviset her.

Her er det ikke brukt mobil, men et macro objektiv som gir ganske klare bilder selv på veldig små ting.
En annen kar her oppe, Tore, som kastet og kastet, hadde sikkert denne fredag den 13. opplevelsen. Fiskene jeg fikk tidligere denne dagen ble tatt mellom 14-15.oo da solen varmet mest. Antagelig var det nok da myggen klekket, for det var ikke mye annet å se på vannskorpen denne helgen.
Da kvelden kom, merket man godt at høsten er blitt tatt tak i og at Kong vinter lurer rundt hjørnet. Så fort solen forsvant, ble det kaldt og man ble påminnet om at det snart skal komme snø.

Selv om det ble kjølig var det andre ting å gjøre enn å fiske. Skydekket som sakte kom over Vindfjell lagde et vakkert spill på himmelen, og vips var fokuset borte fra noen få vak på bleiken.

Kvelden og setra ble et faktum. Jeg aner ikke hvor mange bilder jeg har tatt av setra inne og utenfor, men for hver gang jeg er der, får jeg lyst å ta bilder. Sikkert flere som sier " å, det ser så fint og koselig ut der", og ja, det er virkelig koselig der! Stille og rolig, bare lysene som blafrer og dem som bor der man kan høre. Elsker den opplevelsen!
Neste morgen var det tidlig opp. Bommet 1 time på klokken, så morgenen var godt i gang klokken 8.00, men hva gjorde vel det? Været var kanon og solen varmet. Vi reagerte flere på det vi mente var lyden fra Orrleik! Var ikke dette en lyd vi bare hadde hørt på våren? Da jeg rodde ut fra Svartvann fikk jeg oppleve noe jeg ikke hadde sett før. Der, rett forrand meg på myra spilte orrhanen for noen høner. Jeg kom meg forholdsvis tett innpå føre hønene så meg og fløy. Hannen som var veldig opptatt, så meg ikke føre han plutselig skvatt og forsvant. Et flott syn av Orrhane jeg aldri hadde sett før.
Fiske denne lørdagen var helt annerledes enn fredagen. Det gikk lang tid mellom hvert vak og tiden gikk selvfølgelig ikke til spille. Om det ikke er fisk eller andre dyr å ta bilde av, finnes det alltid noe annet å fordrive tiden med. Kjekspakke, kaffe, sjokolade og en altfor kald pils er alltids en ting og slå i hjel tiden på. Men også litt gress i vannet er ikke å forakte. I etterkant når jeg sitter her å skriver, lurer jeg på om jeg begynner å bli "litt" ensporet?!?!

Oppfordring: la det bare være med tanken!

...men når fisken endelig biter, og det ble jo med denne ene, blir jo eksperimentet få holde fast fisken, samtidig å knipse et brukbart bilde som jeg sikkert kommer til å få bruk for. Vel, denne ørreten fikk livet i gave denne dagen. Jeg hørte han sa takk, og jeg fikk en god følelse. Det er rart med det, for noen ganger blir fisken omtrent banket i hue føre den er kommet opp i båten eller på land, og drept, mens noen ganger føles det riktig å sette fisken tilbake i vannet. Bilde ble det og opplevelsen er sikret her.

  
Denne dagen ble det ikke mer fiske. Jentegruppen til Sandefjord Jeger og Fisk skulle også opp til Vindfjell denne helgen og kose seg. Mens Tore forberedte seg til fluekastekurs, fant jeg frem fotoutstyret og ruslet en tur i skogen og oppi gytebekken. Her var det full fart med fisk i alle størrelser. Jobben Ørretgruppen har gjort i gytebekkene har virkelig vært en stor jobb, men vi har sett og ser resultatet når stor og liten fisk boltrer seg sammen og har det jeg kaller rå sex i bekken.
Kvelden var igjen et faktum, og hva mer enn å kose seg kan man der oppe.
Damegruppen hadde laget deilig mat nede på Nord og Sørbu og jaggu ble vi bedt ned. En stor takk til damene for dette, for hva er vel bedre enn å bli servert mat?

Neste morgen var det igjen fart ute på myra der storfuglene holdt til. Ennå en gang var jeg først ute og fikk ta del i Orrleiken, om ikke personlig, så vertfall med kameraet.
Søndagen var kjølig og tåken var stor og sterk. Den kom og forsvant igjen like fort, men det preget fiske. Denne dagen ble det ikke fisk, men igjen viste været seg fra sin flotteste side. En kajakk padler ble et offer da jeg syntes dette var en fin avslutning på denne fantastiske helgen der oppe.
Søndag 15. oktober 2006, året som for meg har hatt den lengste sommer og den varmeste, men kanskje også for denne sommerfuglen som fråtset i overmodne rognebær. Naturen virket til å starte på ny syklus. Knoppene på bjørken spirer, blomster blomstrer.

Uansett en uforglemmelig helg igjen!