Årets tur til "Sier det hvertfall ikke "

Juni 2008

Endelig var den her, den turen vi friskt hadde i minnet fra i fjord. Fjordårets tur ga oss store fine ørret og et minne for livet. Værgudene var kanskje ikke like optimister som vi var, men turen var allerede banket og bestemt. Det hadde jo vært flere uker med sommervarme i lavlandet, men dette var helgen da de meldte om store nedbørsmengder! HURRA, et værskifte, eller...

Det er jo fler som lurer på hvor dette stedet er! Som man enkelt ser på bildet over ligger de her! Ser du dem?

Det var ikke spesielt varmt disse dagene. Den første natten var veldig kald og jeg frøys, men selv om temperaturen var lav, klekket det noen døgnfluer på vannet. Fisken var ikke særlig interresert i disse og det var lite med vak å se.

Som alle andre turer hadde jeg med kamera, sjokkerende, men sant! Forsøkte å fiske med alt. Nympher, tørrfluer og streamere, men det virket som om fisken ikke hadde våknet skikkelig. 2 uker tidligere hadde jo noen venner av Osmund gått på ski her inne, så var kanskje uken for tidlig, og derfor godt å ha et kamera å leke med. Noen synes kanskje det blir i overkant mange bilder, men for meg er det en opplevelse å se tilbake på disse turene jeg tilbringer med venner og fluestangen min og kunne dele dem med dere som leser dem!
Jaja, ikke alle opplevde turen litt tom for storfangst.       Ole Petter som har vært med i alle år har vel manglet fisk over kiloen her inne i Jack Daniel´s land . Dette rettet han på denne turen. Ole Petter hadde sett ett vak i "Sier det hvertfall ikke"  og ettersom det ikke var insekter, brukt ei hareøre nymphe. Det sa pang og dermed la han en uoppnåelig list for oss andre denne turen. Var gøy å se smilet til Ole Petter da han kom "ruslende" til campen med en fin matfisk på 1,3 kg!

Det var kaldt om kveldene og ettersom det var meget stor skogbrannfare i hele landet ( noe usikker på hvor i Norge vi er), ble det ikke noe bål denne turen. Kveldene ble oppsummert i Lavvo´n til Morten Rød som ikke fikk mulighet til å bli med. Takk til Morten som ga oss tak over hodene.  Leif Erik utnyttet andre metoder for å få varme!

Vel, nok en morgen truer og ettersom temperaturen var mot  1°C, var vi igang noe tidlig. Hadde været vært med oss hadde det nok vært greit å være igang klokken 06.00, men nå var jeg igang for å få varmen i kroppen.
Frusterasjonen er stor når man ikke vet hva som skjer under eller over vannskorpen. En gjennomgang av hva som skal fiskes med skjer årlig og i år som Ragnar var med for første gang, skulle også han med på det tradisjonelle flueboksbildet.
Kaldt, snø og tele var det også noen steder. I tillegg til at vi i år var i Kodal en uke tidligere, hadde det jo også vært enorme mengder med snø.  

En MMS til de andre som ikke for lov til å være med på turer ble sendt. 2,1 kg og 51 cm lang var tittelen på dette bildet. En meget erfaren fluefisker fra indre Vindfjell smalt rett på. Jaggu klarte jeg å lure noen, men måtte senere innrømme min løgn og forklarte at det var noe feil på vekt og målebåndet. Men dette var da den eneste ørreten jeg fikk opp i år på en liten døgnflueklekker. 6,5 hg er nok svaret med to streker under...men var jo litt moro å kunne skrøne litt da.

 

Tom Werner dukket også opp midt på natten. Dette er da ikke Tom, men hans nye hund Tinka.

 
Dette bildet er tatt klokken 21.00 da vi hadde fått en telefon at Tom var på vei opp! Været hadde slått totalt om. Regn og tåke lå over området. Gale mannen la ut på tur i det møkkaværet. 23.45 sto han der, men hadde vært noe skeptisk ettersom sikten var 10 meter og ca. 1,5 times gange.
Vi hadde planlagt å være inne til søndag, men Ragnar og jeg gjorde retrett på denne planen. Lite fisk, lite vak, lite sol var noen av tingene som var grunn nok. Leif Erik, Osmund, Tom og Ole Petter ble igjen, og skal jeg gjette har vel de da truffet rett på noe vårflueklekkinger. Nå er det bare to måneder til Russland kaller, så nå er fokuset på Kola.