Hemsila 2004

Etter å ha vært på Blefjell med noen gode venner, var det hjem noen timer for å pakke om bilen og reise opp til Hemsedal. Der satt Aleksander og ventet på litt besøk. Han hadde da vært der sammen med andre venner av oss. Ole Petter, Ole Hjalmar og Espen var reist ned, men jeg ville jo også prøve meg på kanskje Norges peneste ørret elv. for vakker var den! krystall klar og vakkert slynget den seg rundt, nedover fra Hemsedal sentrum.

Aleksander som er en villmarkens mann, mer enn noen andre jeg har møtt, klarer seg med det han har. Tallerkenen er her skiftet ut med pappen til en engangsgrill og gaffelen, en kvist!!
Da jeg våknet neste morgen, så jeg vel mitt vakreste syn, foruten alle andre vakre syn jeg har sett da. En elv jeg har sett på TV og hørt mye fint om, og alt stemte. Dette var elven som Bård Tufte og Doktoren hadde finnet lykken i, ja også Aleksander skulle jo finne de store fiskene her. Jeg derimot, er val fornøyd med livet rundt og om det så skulle smelle på en ørret av en kaliber og K-faktor som alle snakker om, ja så er det min form for bonus.
Første dagen var over. De store fiskene ville ikke vake og heller ikke ha fluene som var anbefalt her oppe. Noe av grunnen var at det hadde vært klekking noen dager før og da jeg leste i www.hemsila.no , fant jeg ut at jeg hadde kommet midt mellom 2 klekkinger. Om dette er god nok unnskyldning, velger jeg og si ja til det!
Aleksander som nå hadde vært ved Hemsila i en del dager nå, var villig til å vise en gutt fra Sandefjord, Hemsila's vakre og spesielle plasser. Hemsila er en lang ørret elv med enorm mange flue strekk. Som sagt havnet jeg midt mellom 2 forskjellige klekkinger av døgnfluer, noe som rett og slett gjorde Hemsila "død".
 Vi traff selvfølgelig fiskere som hadde fått sine ørreter på over kiloene, men det ville de helst holde for seg selv. Vertfall hvor de hadde fått dem. Slik er jo dette livet. Et fiske liv der man beskytter sine drømmeplasser.
Siden dagene ble litt skuffende, ble det jo tid for å utforske denne vannvittige vakre Hemsil, som lå der og glinset seg nedover dalen. Fjellet i bakgrunn er ganske kjent for sinn foss nedover fjellsiden. Når denne fossen fryser til på vinteren, blir den blå, og kalles for blåisen. Et vakkert skue også vinterstid, men nå var det jo denne ørreten jeg ikke traff på da.
Mat må en god fluefisker også ha, og matbord er ikke et must, vertfall ikke når man er på tur med "Alex"....Aleksander vet å klare seg i sin lille "rotte" av en bil. En gjenkjennelig liten hvit bil som spinner rundt i Norge. her ser vi gutten som lever og onder for fiske, fritid som i arbeidstid. Det han trenger for en tur, finnes i bilen hans.
Da vi reiste hjem fra Hemsedal, stoppet vi innom Dagali flyplass. Vi hadde hørt om godt fiske der et sted, men først måtte vi ha en liten lunsj! Aleksander som også er erfaren bilist, burde vite at en bil i svak skråning, vil sannsynlig rulle av gårde, noe den også gjorde! Plutselig kastet han avisen og kaffekoppen i luften og skvatt til. <<Bilen skrek han!!!! >> og grep fatt i bagasjerommet og holdt bilen igjen. For en kar!!!! Vi fisket aldri på Dagali,men jeg vet jeg skal ditt en dag ja!!!!

Hemsedal og Hemsil ja.......tror og vet at jeg skal tilbake!