Hardangervidda 2010

-Hein-

Nesten 1 år er gått siden sist jeg var inne på Hein. Denne gangen ble Ole G. og Morten R. med på tur. Vi hadde satt av én uke, men bare noen dager før avreise ble det innleggelse på sykehus p.g.a en skiveutglidning i nakken. Turen hang i en syltynn tråd, men med smertestillende i bagasjen ga legene grønnt lys for å ta turen.

Jeg skylder Ole & Morten en stor takk for hjelpen dem ga meg ved å bære de tyngste tingene inn, for uten at dem hadde jeg ikke klart dette!

Værprognosene denne helgen tydet på at vi skulle få fint vær, hvilket vi også gjorde. Problemet var at det stort sett kun var småfisk på elven. Yngel og 10cm så ørret er liksom ikke det som lokker meg inn på fjellet, men som andre forteller er sorte streamere effektivt når det mørkner. Dette blandet med flaks ga meg 2 fine matfisk. 9,5 hg og 4,5 hg var nok for å tenne håpet om at dette ville bli en historie å skrive hjem om......
8-10 manns lavvu synes jeg er en passende størrelse for 3-4 personer når man har med seg 20-30kg bagasje med inn på fjellet. Sosialt ble det også da vi møtte Svein H. som også hadde lagt turen inn på Hardangervidda.  Bålkos til kaffe sammen med en liten "knert" passer utmerket på slike turer...
Mener å ha lest et sted at det fraktes ca. 2 tonn søppel ut fra Hardangervidda hvert år! Runt Heinseter som forøvrig er privat, ligger det utrolig mye søppel. På veien opp langs elven gikk vi på et én-manns telt som så ut til å ligget der lenge. Hva får mennesker til å tro at andre rydder opp etter dem på fjellet? Forstår godt at det blir tunge lass med søppel dersom man ikke bryr seg.
Noe ørretble det og Morten klarte å lure opp noe som lignet på pannefisk. Uten de to ørretene jeg fikk i mørket, var vi ikke borti større fisk, hvilket betyr at vi har vært for tidlig på fisketur dette året. Lite snø i fjellet denne vinteren er forklaringen på lite vann i sjøene og elvene. Det ble målt 75cm snø på Hardangervidda siste vinter, noe som er lite og kombinert med lite regnvær i sommer så var nok dette alt for tidlig med tanke på stor fisk.
På fjellet reiser mann ikke med én fiskestang! Har selv gått skikkelig på tryne og knekt ei fluestang da vi var inne i Skaktardalen i Indre Troms. Men å ta med seg ekstra fluesnelle hadde jeg ikke tenkt på denne gangen. Den andre dagen røk fluelinen tvert i ett av kastene og alt forsvant rett ut. Selvsagt hadde jeg med slukstangen, men det er ikke like spennende å kaste bly! Ole hadde derimot tatt vettet med på tur og lånte meg reservesnelle med snøre. Tror jeg har lært én gang for alltid.......

Da vi var på Kola i Russland og fisket, var utosene ganske så like som dette brekket her. Forskjellen var dybden i elven, men Norsk natur har også mye å by på. Mye av opplevelsen skyldes jo også det fantastiske været vi hadde disse dagene vi var inne.

Selv om vi ikke traff på godt fiske, var dette en fin tur sammen med 2 gode fiskevenner! Mann lærer så lenge man lever og vet at siste uke i Juli er for tidlig for fisketur på Hardangervidda.

 

 

Returen ut fra Hein gikk via Halnefjorden med den nye båten som brukte ca 20min. opp til motsatt ende. Halnefjorden er 1,3 mil lang, så enkelt med praktisk når mann har kropp som en 100´åring. 

Nok en gang takk til Morten & Ole som gjorde turen mulig for meg.........og til Svein: God tur til Kola og skitt fiske!