|
 |
|
 |
|
<<Blod på tann>> er
det noe som heter, og nå har jeg også fått dette blodet, sammen
med Espen. Klokken var halv 7 på morgenen og siste fridag i
påsken. |
 |
|
 |
Vi bestemte oss for å reise lengst ut
i gapet for å se om ting var bedre der ute. Eftang ligger lengst
ut, sammen med Ølbergholmen og ca. 25min biltur ut mot Ula.
Espen var enig om at dette området måtte være perfekt. Store
steiner i vannet og den såkalte leopardbunnen. |
|
Det tok ikke mange kastene føre jeg
kunne gjøre tilslag og konstantere at jeg hadde kroket godt
dagens første sjø-ørret. Fin og i god kondisjon følte jeg at det
endelig var litt flaks for denne kroppen også. |
 |
 |
Bare noen få meter utenfor land ble
det forholdsvis dypt, og massive dønninger gjorde jobben med å
navigere mellom stein og tang vanskelig for Espen (ikke for
meg). Tror det bare var flaks som var grunnen til at verken han
eller jeg, endte med årets første bad... |
|
Det meste virket til å være over
rundt klokken 9 på formiddagen. Det var brått stille og ikke så
vi fisk som fulgte etter fluen og ikke var det verken napping
eller skikkelige slag. Området så jo ut til å være så riktig som
det kunne og burde være, men nok engang var frustrasjonen på
plass hos meg! |
 |
 |
Etter utalte kast og hvilepauser med
bolle og kaffe, så vi denne turen også som ferdig. Den ble med
disse slagene og den ene fisken denne dagen, men hva gjør vel
det når man føler at dette gir mening?
Nå er det vel snart på tide å
tenke brunørret, så da drøyer det vel fort til neste sjø-ørret
tur....kanskje, hvem vet?! |
|
 |